Om oss

Oppstarten av A/S Snertingdal Auto	Selskapets bilpark og mannskap
Aksjekapitalen	Bilpark og mannskap i 1992
Anskaffelsen av den første lastebil	Formenn gjennom årene
Anskaffelse av den første bussen	Disponenter gjennom årene
Bestemmelse om fast rute	Økonomien
De harde 30 åra	Litt fra årsberetningen fra jubileumsåret i 1992.(75 ÅR)
Krigstiden	Litt fra nyere tid
Trafikken etter krigen	Historisk oversikt av bilpar

Oppstarten av A/S Snertingdal Auto
Det var i 1916 at forarbeidet til oppstarten ble påbegynt.
Noen snertingdøler med Bernhard Berntzen i spissen, gikk i gang med dannelsen av et rutebilselskap.
Det ble ikke bare godt mottatt hos bygdefolket, som mente at et slik "monster" ikke hadde noe å gjøre i en slik fredelig dal. Dette skyldtes nok først og fremst skrekken for at hestene skulle bli skremt når bilene kom kjørende.
Men arbeidet med dannelsen av rutebilselskapet lot seg ikke stanse.
Til toppen


Aksjekapitalen
Det var tre ivrige menn ved navn: Bernhard Berntzen, Einar Heiberg, og bestyrer Nilsen ved Snertingdal Handelslag, som tok jobben med å selge aksjer til dalens befolkning. De fleste husstander kjøpte en aksje. Aksjekapitalen var satt til 15000, men bare halvparten ble tegnet i første omgang. Utflytta snertingdøler som var bosatt i Gjøvik, tilbød seg å tegne resten. Men karene fra Snertingdal var ikke fornøyde med dette, så de oppsøkte ordfører i Snertingal kommune, Kristian Oudenstad, og fremla planene for å få støtte fra kommunen. Ordføreren viste interesse og la fram planene i herredstyremøte, der han stilte dette forslaget:
"Kommunen beslutter å kjøpe de resterende aksjer til en sum av kr 8000, med forbehold om at de senere skulle selges uten fortjeneste eller tap." Forslaget ble vedtatt og dermed kunne de starte selskapet uten hjelp utenfra.
Konstituerende generalforsamling ble holdt 22.august 1917.
Til toppen


Anskaffelsen av den første lastebil
Første oppgaven var snarest å skaffe en bil. Bernhard Berntzen og bestyrer Nilsen reiste til Kristiania og kjøpte en "Federal" lastebil.
Til toppen


Anskaffelse av den første bussen
Etter som tida gikk ble behovet for persontrafikk større, og i 1925 ble det gitt klarsignal for kjøp av den første bussen: En 14 seters "International" med 5 dører. Året etter ble det innkjøpt en: "B.M.C." bygget både for person- og varetrafikk, og selskapet ble nødt til å sette opp fast rute.
Til toppen


Bestemmelse om fast rute
På styremøte den 19.april 1926 ble følgende vedtatt:
1. Fra 1.juni forlanges rute strekning Gjøvik-Finni, forlenget til Fagerlund. Foreløpig som prøvedrift til 1.oktober. Billettprisen er 15 øre pr.km., for kortere distanser, men hele ruten betales kr 6,50 til Finni, med tillegg av 10 øre pr.km. nord for Finni. 2. Ruten går fra Fagerlund i Torpa kl. 7 om morgen og retur fra Gjøvik kl..5.50 ettermiddag.
3. Det besluttes å kjøre rutestrekningen med to personbiler 2 dager i uken, i tillegg til den andre trafikken.
Til toppen


De harde 30 åra
Selskapet klarte seg bra gjennom de harde 30 åra, takket være ledelsen i første rekke. I spissen var:
Peder Aalseth og Lars Kalbakken , sistnevnte var selskapets disponent.
Til toppen


Krigstiden
Det skapte store vansker for både sjåfører og selskapet under krigstiden. Det var umulig å skaffe drivstoff og den berømte "knotten" kom i bruk. Knott var et produkt av lauvvirke, kappet i småbiter og tørket. Sammen med knott ble det brukt trekull som oppfyringsmiddel. Dette ble brukt i generatoren, som utviklet en gass som ble trukket i filteret inn i motoren ved hjelp av en vifte i oppstartingsfasen. En av disse typene ble kalt Imbert og var tysk produsert. Ble også produsert på lisens her i Norge. Det måtte fylles en sekk både i Snertingdal og på Gjøvik.
Til toppen


Trafikken etter krigen
Omsetning og trafikk har selvfølgelig gått framover etter krigen. Bilmateriellet er stadig forbedret, med moderne busser som er satt inn i trafikken. Viktig for trafikkgrunnlaget er særlig skole- og arbeidsrutene. De faste skolerutene til skolene både i Snertingdal, Gjøvik og Dokka., og arbeidsrutene til Gjøvik. Tidligere ble det også kjørt arbeidsrute til Oslo, men denne ble kuttet ut i 1989. Selskapet hadde også melketransport til Snertingdal Ysteri, delvis til Dokka Meieri, og i lengre tid til Gjøvik Meieri. I tillegg har det vært en betydelig trafikk med kjøring av kraftfor og kunstgjødsel. Det skal også nevnes at det har vært varetransport, særlig fra Gjøvik, før grossister og leverandører begynte å kjøre ut varene sjøl.
Til toppen


Selskapets bilpark og mannskap
I 1936 befordret selskapet 29000 personer og 6262 tonn gods. Selskapet hadde i 1937, 10 vogner i drift og 7 mann i tjeneste. I 1951 hadde selskapet 16 biler og 15 sjåfører. Bedriften omfattet da person- og godstrafikk, drosjetrafikk, skoleruter, postbefordring, arbeidsrute og snøbrøyting på riksvegen og de viktigste bygdevegene.
Til toppen


Bilpark og mannskap i 1992
I 1992 ble det kjøpt ny godsrute, Volvo FL 6, videre ble den gamle solgt, slik at vognparken er som før.
Selskapet har nå 10 busser og 2 lastebiler, og har befordret 165000 personer. Det kan vel sies at selskapet står sterkt rustet når det gjelder bilparken. Men den må stadig fornyes. En vanlig buss med middels standard koster i dag ca. 1,6 mill. kroner, altså en stor investering for et lite selskap. Snertingdal Auto har i dag 12 ansatte sjåfører, pluss 2 reservesjåfører. Selskapet har i alle år hatt en stab med dyktige sjåfører som alltid er til å stole på. I tillegg har de kontormannskapet på 1 disponent og en tilleggsperson, tilleggspersonen kjører en fast rute i tillegg til å være på kontoret.
Til toppen


Formenn gjennom årene
Den første formannen var Peder Aalseth, fra 1920 til 1945 deretter fulgte: Olaf Landaasen, Haldor Felde,
Thorvald Lunde Fossum fra 1968 til 1983. Asbjørn Hasle fra 1984. Hans Fladsrud fra 1995. Erik Hasli fra 2000.
Til toppen

Disponenter gjennom årene
Den første disponenten var Lars Kalbakken Deretter tok sønnen Ivar over. Senere var Halvard Snekkerhaugen disponent fram til han døde i 1990. Deretter tok Lars Seegaard over som daglig leder. Fra 2001 er Jan Tore Alund den daglige leder.
Til toppen


Økonomien
I en avis fra 1976 forteller H. Snekkerhaugen at utgiftene til lønninger og drivstoff steg betraktelig i 1975, og at det gjorde utslag på regnskapet. Brutto omsetning var 1,8 mill, en brutto økning fra 161000 kroner. I 1992 var omsetningen på ca. 5 mill. kroner. Økonomien må sies å være god. Det var en vanskelig periode omkr. 1970, men det har bedret seg i det senere årene. AS Snertingdal Auto er det eldste rutebilselskapet i distriktet og har trafikkert i Snertingdal med omegn siden konsesjonen ble innvilget.
Til toppen


Litt fra årsberetningen fra jubileumsåret i 1992.(75 ÅR)
Takstene på billetter og kort gikk opp med ca. 4% , mens på innkjørt totalt var oppgangen ca 2%.
I skoletransporten ble det som ventet nedgang, sett i forhold til fjorårets nivå. Vårt kjørevolum ble imidlertid som i 1991, da vi ikke fikk den reduksjon som var bebudet fra samferdselsetaten.

TURKJØRING:
Vår busspark er ikke bygd opp med særlig engasjement i turbiltrafikken. Derfor tar vi stort sett lokale oppdrag slik at omsetningen kan variere noe fra år til år. Økningen fra 1991 har vedvart, og for 1992 økte omsetningen med ca. 60000 innkjørt.

GODSTRANSPORT:
1991 var et positivt år for selskapet, i forhold til et par år med nedgang i kr. innkjørt. Året 1992, som helhet har en oppgang i forhold til året før med kr 15000. Posttransporten har vært og er, en stabil liten inntektskilde.
Av regnskapet går det fram at likviditeten er god. Beholdningene er bygget opp blant annet med sikte på størst mulig egenfinansiering ved kjøp av ny buss i 1993. Det kan nevnes at det i 1992, ved 75 års jubileet, ble spandert brus og kake på grunn- og ungdomsskolebarna på deres respektive skoler, den 10.desember. Det ble også gitt en påskjønnelse til de faste reisende med månedskort, og en gratis tur for alle passasjerer denne dagen. Dette var i samarbeid med Oppland Fylkeskommune, og ble veldig godt mottatt.

Arbeidsmiljøet i selskapet har også dette året vært helt upåklagelig. Helt fra renholderne til den dyktige sjåførstaben. Det blir fra myndighetene stadig oppfordret til å komme med forslag til innskrenking av kjørevolumet, for å redusere behovet for tilskudd, ut fra landets økonomiske problemer for tiden. Ut fra dette er det ikke lett å drive kollektivtransport med lokalruter i utkantstrøk. Det er mer enn noen gang et spørsmål om hva politikerne finner å prioritere på dette felt i fremtida.
Til toppen


Litt fra nyere tid
I tida fra vårt 75 års jubileum fram mot år 2000 har vi hatt en jevnt god utvikling i bedriften. Vi hadde i 2000 en ruteproduksjon på ca 377000 km i Snertingdal, og i tillegg turkjøring på ca 65000 km .
Fra august 2000 overtok vi en avtale om skolebarns transport på Biri. Dette er en avtale som har varighet fram til 31.12.2004. Dette var en fin økning for bedriften, det ble anskaffet 5 brukte busser og ansatt 5 sjåfører . Det ble investert ca 2,3 millioner kroner i nyetableringen.

For året 2001 har vi kjørt ca 490.000 km i rute / skolebarns kjøring, og vi har kjørt ca 76000 km på tur.
For inneværende år har vi hatt 20 ansatte totalt, inklusive deltidsansatte og kontor medarbeidere. Vi har en stabil og meget dyktig sjåfør stab.
Til toppen


Historisk oversikt av bilpar

Regnr	Regdato	Chassismerke	Type	Nummer	Årsmodell	Karosserifabrikk	År	Plasser	Merknader
E-1953 E-6084	1927.05.12	International	SL	62152D	1927.05.12	Ukjent	1927	17+	"Oplandenes første motoromnibuss." Omreg. 19-10-1935
E-6077	1931.02.04	GMC	TX	379138	1931.02.04	Ukjent	1931	20+
E-6082	1934.08.27	Reo	2L	2345	1934.08.27	Ukjent	1934	24+	Frambygd (?)
E-6076	1936.06.25	Reo	2L4	3164	1936.06.25	Ukjent	1936	20+
E-6162	1937.12.27	Reo	1D4H	2460	1937.12.27	Ukjent	1937	20+	Beslaglagt 1940-46. Nytt karosseri (?)
E-6082	1938.02.07	Reo	2L4H	5348	1938.02.07	Ukjent	1938	24+
E-6169	1945.12.14	MAN		81550	1940. .	MAN original	1940	26+	"Svartmarja"
E-6162	1946.09.03	Reo	1D4H	2460	1937.12.27	Snertingdal Bruk	1946	20+	Gml. karosseri (?) Beslaglagt 1940-46.
E-6077	1947.09.13	Chevrolet	PX	5057	1947.09.13	Sørholte	1947	29+	Bensin
E-6078	1947.10.10	Horch	MP	12914	1937. .	Snertingdal Bruk	1947	13+	(gml. karosseri). Kombi (?)
E-6076	1948.11.08	Volvo	LV128D	125-9991	1948.11.08	Larvik	1948	28+	Bensin
E-6080	1949.07.01	Volvo	LV128D	125-9935	1949.07.01	Larvik	1949	28+	Bensin
E-6166 E-15922	1951.06.13	Volvo	B512	510-3331	1951.06.13	Larvik	1951	32+	Diesel. Omreg. 8-4-1965
E-6082 E-15928	1953.10.21	Volvo	B617	615-753	1953.10.21	Larvik	1953	37+	Omreg. 8-4-1965
E-6164	1955.12.16	Volvo	B615-05	1670	1955.12.16	Larvik	1955	37+
E-6162	1958.12.04	Volvo	B615-05	3586	1958.12.04	Repstad, Brd.	1958	37+	Vrak Kjerringelv. Valdresbussen v/S. Granheim E-15643 (nytt karosseri)
E-6162	1961.10.18	Volvo	B615-97	4828	1961.10.18	Repstad, Brd.	1961	41+	JC46540
E-6163	1961.12.11	Volvo	B615-05	4865	1961.12.11	Repstad, Brd.	1961	37+	JC48793. Stockholm
E-6076	1961.12.15	Borgward	B1500OF	400/244	1958.07.31	Borgward original	1958	15+	A. Viken F-17352. Eiker Turist F-1000
E-6167	1962.12.11	Volvo	B615-97	5319	1962.12.11	Repstad, Brd.	1962	41+
E-15920	1965.02.26	Volvo	B615-97	5915	1965.02.26	Repstad, Brd.	1964	45+	V-ratt. JC58402
E-15924	1966.06.22	Volvo	B715-16	832	1966.06.22	Repstad, Brd.	1966	45+	JC65978. Objekt
E-15926	1968.10.ca	Volvo	B57-55T	646	1968.10.ca	Repstad, Brd.	1968	45+	JC51702 (?)
E-15927	1969.11.18	Volvo	B57-60T	1056	1969.11.18	Repstad, Brd.	1969	51+	Lillehammer
JC15394	1971.10.	Volvo	B57-60	1654	1971.10.	Repstad, Brd.	1971	51+	USA. Objekt
JC24439	1972.11.24	Volvo	B57-60	2572	1972.11.24	Repstad, Brd.	1972	51+	Objekt
JC29693	1973.11.ca	Volvo	B57-60	3160	1973.11.ca	Repstad, Brd.	1973	51+	Objekt
JC44834	1976.11.ca	Volvo	B57-60	4616	1976.11.ca	Repstad, Brd.	1976	45+	BB Buss
JC48187	1977.04.ca	Volvo	B58-60	10265	1977.04.ca	Repstad, Brd.	1977	46+	Objekt
JC55541	1979.05.23	Volvo	B58-60	13454	1979.05.23	Repstad, Brd.	1979	47+2	SOLGT
JC60023	1981.09.06	Volvo	B10M	1138	1981.09.06	Repstad, Brd.	1981	48+	SOLGT I 2006
PN61521	1983.04.15	Volvo	B9M	5556	1983.04.15	Repstad, Brd.	1983	46+	SOLGT I 2006
SP73434	1985.01.28	Volvo	B10M	9405	1985.01.28	Arna	1985	50+	SOLGT I 2006
JC80854	1986.11.17	Volvo	B9M	12894	1986.11.17	Repstad, Brd.	1986	45+	SOLGT I 2008
JC86035	1989.02.17	Volvo	B9M	17728	1989.02.17	Delta	1989	50+
JC89216	1991.04.19	Volvo	B9M	26819	1991.04.19	Vest	1991	48+	"OL-buss"
JC92793	1993.06.11	Scania	K113-CLB	1820447	1993.06.11	Delta	1993	50+
JC97102	1995.05.09	Scania	K113-CLB	1824895	1995.05.09	CLASSIC	1995	51+
JD13329	1997.03.25	Scania	K113-CLB	1828966	1997.03.25	CLASSIC	1997	46+
JD20152	1999.03.01	Scania	K124	1834079	1999.03.01	CLASSIC	1999	50+
VE48170	2000.08.16	Volvo	B10M-60	10200	1985.04.16	Delta	1985	44+5	SOLGT I 2005
XD54469	2000.08.16	Volvo	C10M	1012	1985.06.17	Volvo original	1985	46+	SOLGT I 2003
BC68900	2000.08.16	VOLVO	C10M	1081	1987.03.18	VOLVO ORGINAL	1987	49+	SOLGT I 2007
BC64600	2000.08.16	Volvo	B10M-60	12575	1986.04.23	VanHool	1986	46+	SOLGT I 2008
RF59357	2000.08.16	Volvo	B10M	12574	1986.04.28	Arna	1987	50+	SOLGT I 2008
JD30109	2002.06.30	Volvo	9700			Carrus	2002	49+
JD35593	2004.04.27	Volvo	9700			Carrus	2004	49+
HS70315	2004.08.13	Volvo	B9M			Vest	1993	39+
JC87857	2004.08.13	Scania	K93			Vest	1990	47+
JC89837	2004.08.13	Volvo	B9M			Vest	1991	50+
JD42622	2006.05.12	VOLVO	B7R	13699	2006	VOLVO 8700	2006	49+
JD42425	2006.04.26	VOLVO	B12M	12547	2006	VOLVO 9700 H	2006	48+
JD50228	2008.06.10	VOLVO	B12M	27825	2008	VOLVO 9700 S	2008	48+
JD49879	2008.05.16	MERCEDES	INTEGRO	01516	2008	MERCEDES	2008	49+
UA22532	2008.06.24	VOLVO	B10M	53943	2001	VEST V25	2001	49+
UA22534	2008.06.24	VOLVO	B10M	53944	2001	VEST V25	2001	49+
JD52744	2009.06.11	MERCEDES	TOURISMO	49058	2009	MERCEDES-BENZ	2009	49+

Til toppen